Behov for endringer i norsk hytteutbygging 

​

Hytteantallet i Norge økte med 130 prosent i perioden fra 1970 til 2011. Hyttebyggingen skjøt kraftig fart på 90-tallet, og Norge har nå over 500 000 hytter og fritidshus. I skrivende stund er etterspørselen høyere enn tilbudet, og utbygging og utbyggingsplaner pågår for fullt. Dette har store konsekvenser for blant annet uberørt natur, naturmangfold og overutnyttelse av naturressurser. 

​

I 2007 tok hytta igjen huset i gjennomsnittsstørrelse. Store hytter og store tomter krever areal, og har samme standard på infrastruktur som bolighus. Nedbygging av natur er en trussel for klimaendringene og en risiko for det biologiske mangfoldet. I Norge er omfattende hyttebygging blant de største truslene, og flere og flere tar til orde for endringer i fremtidens hyttebygg. Den voldsomme hytteutbyggingen i mange kommuner de siste par tiårene har ført til at de kritiske røstene blir sterkere og sterkere. Hytteutviklingen er viktig for distriktene, men byggingen fører også til store naturinngrep, lysforurensning, avfallsproblematikk og store klimagassutslipp.

 

Fritidsøkonomien omhandler altså i stor grad arealbruk og tilrettelegging, og som på alle andre områder gjør "Det grønne skiftet" seg sterkt gjeldende. Alle ressurser må framover utnyttes med bærekraft som forutsetning. Nasjonalparken Næringshage har tatt initiativ til et kompetanseløft for fritidsnæring, der fokus er å utvikle og spisse sin kompetanse som et nasjonalt kompetansemiljø på bærekraftig fritid.

 

Et prosjekt i dette kompetanseløftet er hytteutbyggingsstrategien Grønn Fjellhageby, som tar

utgangspunkt i hele spektret av tema og tiltak som er nødvendig for en bærekraftig områdeutvikling for hytter.

 

Nasjonaparken Næringshage engasjerte for noen år siden arkitektkontoret Pir II, og i samarbeid ble det  gjennomført to workshoper med bred deltakelse fra lokalsamfunn, næringsliv, offentlig forvaltning og politikere i Oppdal og Rennebu kommuner. Tema HYTTA i bred forstand ble diskutert, og  det ble  luftet tanker om og holdninger til HYTTA, sett i sammenheng med naturen rundt oss, stedstilpasning og identitet, kulturlandskap og kretsløp, transport, energi-, ressurs- og materialbruk.

 

Prosjektet har også sett på tema som miljøprofil og sosial verdiskaping, og samspillet mellom hytteeier og lokalsamfunn. I prosessen har Pir II brukt prinsipper fra BREEAM Communities, et verktøy for å systematisere arbeidet med sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft i planprosesser.

​

 

Grønn Fritid som en løsning for fremtiden 

 

Eierne bak Grønn Fritid har lang fartstid i hyttebransjen, men har samtidig blikk for de nødvendige endringer som kreves for fremtiden. Som en del av løsningen for fremtiden, har de utviklet et hytteprosjekt etter prinsippene som ligger  i en grønn hytteutbyggingstrategi.

Ved å gå gjennom og gjøre endringer i en rekke kategorier som vanligvis fører til negativ miljøpåvirkning, har Grønn Fritid laget et konsept der åtte hytter gir like lite avtrykk i naturen som det én vanlig bygget hytte gjør. Kategoriene vi har gått er: bygg og arkitektur, energi og ressursbruk, infrastruktur (vei, vann, strøm), fellesskap, delingsløsninger og organisering, mobilitet og transport, arealbruk og økologi.

 

Grønn Fritid AS har som ambisjon å være i forkant og bli en ledende aktør innen bærekraftig hytteutvikling. Dette gjør vi gjennom grundighet og troverdighet på bærekraft, kombinert med løsninger som treffer markedets krav til arkitektur og komfort. Nå er første prosjekt Åneggagrenda med åtte fjellhytter klart til bygging på Nerskogen i Rennebu. Vi planlegger også sjøhytter på Stokkøya i Åfjord.